Forslag til endringer i barneloven!

Barne- og likestillingsdepartementet vil likestille foreldrene som omsorgspersoner, og har derfor nylig kommet med forslag til endringer i barneloven. Lovforslaget (Prop. 161 L (2015-2016) ligger nå til behandling i Familie- og kulturkomiteen, og første behandling i Stortinget er planlagt 07.03.2017.

Lovforslaget går ut på flere endringer. Spesielt viktig er forslaget om at det i utgangspunktet skal være felles foreldreansvar for alle, også for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født. Et slikt forslag innebærer at foreldre som ønsker noe annet enn felles foreldreansvar må melde fra om de ønsker en annen ordning.

Det er også foreslått å endre barneloven § 36 slik at delt bosted kommer først i lovteksten som eksempel på en av ordningene foreldrene kan avtale. Vi bemerker at delt fast bosted ikke nødvendigvis betyr at barnet bor hos foreldrene annenhver uke, men at barnet bor betydelig tid hos hver av foreldrene. Muligheten for å avtale at barnet skal bo fast hos den ene av foreldrene vil deretter komme som andre alternativ i lovteksten. Dette endringsforslaget innebærer ikke noen realitetsendring, da det også i dag kan avtales delt bosted eller bosted hos en av foreldrene. Departementet mener imidlertid at denne endringen i praksis vil gjøre foreldrene mer oppmerksomme på muligheten for å avtale delt bosted for barnet. Husk at hvis endringen blir gjennomført må foreldrene fortsatt selv avtale hvor barnet skal bo fast – her er det ikke noen hovedregel for valg av ordning.

Det blir i lovforslaget tydeliggjort et mål om at foreldre og barn bør være enige når barnet skal flytte. Det innføres meklingsplikt hvis foreldrene er uenige. Det er også foreslått at varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder. I tillegg til dette er det foreslått å presisere i lovteksten at en ny sak kan reises for domstolene dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at begge foreldrene er enige om flyttingen.

Vi i Fru Justisia – din advokathjelp synes det er et godt prinsipp at begge foreldrene skal ha mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner. Uansett er det viktigste for barna at foreldrene blir enige og samarbeider. Hos Fru Justisia – din advokathjelp tilbyr vi både mekling mellom foreldrene, og vi tar prosessoppdrag dersom saken må til domstolene.

Hva er pliktdelsarv?

Mange er usikre når en kjær forelder dør; hvordan skal arven fordeles.

De nærmeste slektsarvingene til arvelater (den som er død og etterlater seg arv) er hans eller hennes barn. Arveloven omtaler arvelaters barn som livsarvinger, og arvelaters livsarvinger har rett på pliktdelsarv. Dersom barnet til arvelater er død før arvelater selv, går arveandelen videre til barnets etterkommere med lik andel på hver. Det er imidlertid beløpsmessige begrensninger for hvor mye barna og eventuelt barnas etterkommere har lovbestemt rett på å arve.

Regelen om pliktdelsarv finner en i arveloven § 29. Her heter det at 2/3 av arvelaters formue er pliktdelsarv til livsarvingene. Pliktdelsarven til livsarvingene er imidlertid aldri større enn kr. 1.000.000,- til hver av barna. Dersom barnet etter arvelater er død, men barnet har etterkommere, er beløpsgrensen også kr. 1.000.000,- til hvert barns linje, men likevel slik at hvert barn får minst kr. 200.000,-. Det som er igjen utover pliktdelsarven, kan arvelater fordele som den vil ved testament.

Virkningen av arvelovens § 29 kan illustreres med følgende eksempel:

Ola Nordmann har tre barn og en formue på kr. 6.000.000,-. To av hans barn, Per og Pål, er i live når han selv dør. Både Per og Pål har rett på kr. 1.000.000,- hver. Hans tredje barn, Espen, er død på tidspunkt for arvefallet. Espen etterlater seg imidlertid seks barn. Etter arvelovens regler har Ola Nordmanns seks barnebarn rett på pliktdelsarv med kr. 200.000,- hver. Dersom Espen i stedet hadde etterlatt seg kun 2 barn, ville kr. 1.000.0000,- gått til barnebarna med en lik andel på hver.

En arvelater kan ikke råde over livsarvingers pliktdelsarv i testament. Pliktdelsarven har med andre ord prioritet foran testament slik at livsarvingene får sin pliktdelsarv før de som er tilgodesett i testament får sin del.

Det er imidlertid viktig å kjenne til at dersom arvelater har en ektefelle som er i live på tidspunktet for arvefallet, har en ektefelles minstearv prioritet før livsarvingenes pliktdelsarv. Etter arveloven § 6 har en ektefelle rett til ¼ av arven når det er livsarvinger etter arvelater, men minstearven skal tilsvare 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G er i dag kr. 92.576,-). Dette innebærer at ektefellen enten vil arve 1/4 eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom det er mer enn ¼ av det arvelater etterlater seg.

Ta kontakt med Fru Justisia – din advokathjelp om du har spørsmål om arv eller trenger hjelp til arveoppgjør.

 

Vi utvider!

Det er plass for flere engasjerte, faglige dyktige jurister med hodet på rett plass og klienten i fokus her i kontorfellesskapet på Grålum Gård som Fru Justisia – din advokathjelp er en del av. Velkommen til å ta kontakt!

Gjensidig testament

Det følger av arveloven § 49 tredje ledd at det er adgang for flere til å opprette et testament sammen; et gjensidig testament.

Et gjensidig testament er mest vanlig mellom samboere. Samboere har ikke en automatisk arverett etter loven, men et gjensidig testament vil kunne gi gjenlevende samboer arverett. Gjensidig testament er også aktuelt mellom ektefeller, særlig mellom barnløse ektefeller. Dersom ektefellene har barn kommer arvelovens regler om pliktdelsarv inn og begrenser adgangen til å testamentere bort formuen. I dag utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av arvelaterens formue. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn kr. 1.000.000,- til hver av barna til arvelateren.

Disposisjonen samboerne, ektefellene eller andre gjør til fordel for hverandre i det gjensidige testamentet omtales som primærdisposisjonen. Ofte inneholder et gjensidig testament en sekundærdisposisjon; hvem som skal arve formuen som er igjen etter lengstlevende. For å illustrere dette med et eksempel kan to samboere uten barn regulere i et testament at alt førstavdøde etterlater seg skal tilfalle lengstlevende samboer (primærdisposisjon), samt at alt lengstlevende etterlater seg skal tilfalle en eller flere navngitte personer, en veldedig organisasjon osv. (sekundærdisposisjonen).

Et gjensidig testament kan fritt tilbakekalles eller endres så lenge begge testatorene er i live og de andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallelsen eller endringen. Dette såfremt det ikke er umulig, eller etter omstendighetene urimelig vanskelig, å varsle testator.

Husk at et testament er underlagt strenge formkrav. Dersom formkravene i arveloven ikke er oppfylt, vil testamentet være uten rettsvirkning og anses som ugyldig.

Ta kontakt med Fru Justisia – din advokathjelp AS dersom du har spørsmål om dette, eller du ønsker bistand til opprettelse av et testament.

Frykt ikke frikortgrensen!

Fra og med det året du fyller 13 år, skal du ha skattekort eller frikort hvis du tjener egne penger. Frikortgrensen er nå på kr. 50.000,-, hvilket innebærer at du kan tjene inntil dette beløpet uten å betale skatt. Hvis du tjener over frikortgrensen, skal du betale skatt av pengene du har tjent. Det beløpet du eventuelt allerede har tjent uten å trekke skatt i, tas da med i grunnlaget for beregningen av nytt skattekort. Uansett om du først har hatt frikort eller ikke vil den totale skatten bli den samme om du går over frikortgrensen.

Det mange imidlertid ikke tenker på er at du faktisk kan tjene ganske mye mer enn frikortgrensen før du betaler noe særlig skatt. Dette fordi minstefradraget i lønn og personfradraget er relativt høyt.

Minstefradraget er et standardfradrag som automatisk trekkes fra lønn, pensjon og liknende inntekt. I dag er minstefradraget på 43 prosent av lønnsinntekten, men maksimalt kr. 89.050,- for inntektsåret 2015 (kr. 91 450,- for inntektsåret 2016). Du har uansett krav på minst kr. 31.800,- i minstefradrag. Under kr. 31.800,- er minstefradraget lik lønnen din. Minstefradraget finner du under post 3.2.1 i selvangivelsen, og dette er et ferdigutfylt beløp basert på din oppgitte inntekt.

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt. For inntektsåret 2015 er personfradraget på kr. 50.400,- (kr. 51.750 for inntektsåret 2016). Personfradraget legges inn av skattemyndighetene ved beregning av skatten og er derfor ikke en egen post i selvangivelsen.

Har du inntekt over frikortgrensen, beregnes trygdeavgift. Trygdeavgiften beregnes med en sats på 8,2 prosent av lønnsinntekten. Dersom man er yngre enn 17 år, beregnes trygdeavgiften med en sats på 5,1 prosent. Avgiften utgjør imidlertid aldri mer enn 25 prosent av den delen av personinntekten/grunnlaget som overstiger 49.650,- kroner, hvilket er den nedre grense i personinntekten/grunnlaget for å beregne trygdeavgift.

Et eksempel: Du jobber ved siden av skolen og i sommerferien. I fjor tjente du kr. 75.400,-. I selvangivelsen vil du da få et minstefradrag på kr. 31.800,-. I tillegg har du et personfradrag på kr. 50.400,-. I lys av at minstefradraget og personfradraget er høyere enn inntekten, skal du ikke betale 27 prosent inntektsskatt. Du må imidlertid betale trygdeavgift på 8,2 prosent av hele inntekten, hvilket blir totalt kr. 6.183,-.

Dersom du i stedet hadde tjent kr. 60.000,- det året ville i tillegg begrensningsregelen i trygdeavgiften slått inn. I utgangspunktet ville trygdeavgiften vært kr. 4920,- (8,2 prosent av 60.000). Men i lys av at trygdeavgiften aldri skal utgjøre mer enn 25 prosent av personinntekt som overstiger kr. 49.650,-, vil du med en inntekt på kr. 60.000 ikke måtte betale mer enn kr. 2.587,- i trygdeavgift (60.000 – 49.650 x 25 prosent = 2.587).

Du kan med dette trygt tjene en del mer enn frikortgrensen uten at du må være redd for å betale mye skatter og avgifter. Om du har muligheten er det derfor bare til å bruke sommeren til å tjene litt ekstra. Husk for øvrig at du har alle arbeidstakerrettigheter også som sommervikar.

Vi i Fru Justisia – din advokathjelp AS ønsker deg med dette lykke til med sommerjobben og god ferie!

Ut å tenne bål!

Nå er det lov å fyre opp bål i naturen på sommerstid.

I perioden 15. april til 15. september er det forbudt å fyre opp bål i eller i nærheten av skog eller utmark, men fra i år er det likevel lov dersom «det åpenbart ikke kan medføre brann».

Fru Justisia har sett at vi er mange som iblant har brutt forbudet mot å fyre opp ild i nærheten av skog eller utmark. Familien er ute på tur, marka er søkkvåt etter lang tids nedbør, eller kanskje snøen fortsatt ligger, svartkjelen er i sekken og pølsene må varmes. Da er det fristende å tenne opp et lite bål under forsvarlig overvåking og grundig slukking før vi forlater stedet. Og med en endring i forskrift om brannforebygging er det nå lov å gjøre det. Les hele forskriften her:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710/KAPITTEL_1#§3

Lokalt kan kommunen bestemme fullstendig bålforbud dersom forholdene krever det. Og uansett er det aldri lov å gjøre noe som kan medføre brann. Vi må derfor absolutt bruke hodet og godt skjønn.

Fru Justisia – din advokathjelp ønsker god tur og god båling!

Har du som vitne møteplikt og forklaringsplikt?

Ja, som hovedregel har du møteplikt i domstolen dersom du blir innkalt som vitne, såfremt du har blitt innkalt på lovlig måte og ikke har gyldig fravær. Reglene for vitners møteplikt og forklaringsplikt står for sivile saker i tvistelovens kapittel 22 og 24, og for straffesaker i straffeprosessloven kapittel 10.

I sivile saker er det møteplikt når vitnet har blitt innkalt av en advokat eller av retten. Dersom retten innkaller vitnet skal innkallingen forkynnes. I straffesaker må vitnene alltid innkalles ved forkynning. Forkynnelse er en spesiell form for å gi melding om rettslige handlinger og beslutninger, og hvor målet er å sørge for at mottakeren raskt og sikkert blir informert om innholdet i det rettslige dokumentet, samtidig som det sikres bevis for at forkynnelsen har funnet sted og til hvilket tidspunkt.

I utgangspunktet har vitnene forklaringsplikt for retten. Her er det noen viktige unntak, som langt på vei er de samme både i sivile saker og straffesaker. Noen eksempler på slike unntak er at en parts/tiltalts ektefelle, samboer, fraskilt ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og besvogrede ikke har forklaringsplikt. I tillegg kan også forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersøsken fritas fra vitneplikten såfremt retten samtykker til dette. Videre kan et vitne også nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller nære slektninger for straff eller tap av borgerlig aktelse. Det nevnes også at prester i statskirken og i registrerte trossamfunn, advokater, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere har taushetsplikt om opplysninger som er betrodd dem i deres stilling, hvilket innebærer at de har taushetsplikt så lenge den som har krav på hemmeligholdet ikke har løst vedkommende fra taushetsplikten.

Det er verdt å merke seg at det er sanksjonsmuligheter for vitner som har møteplikt, men som ikke møter. Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær skal hentes til rettsmøte. I praksis skjer dette av politiet. Den som ikke møter kan også ilegges bøter og erstatningsansvar etter domstolloven § 205.

Verdsett deg selv

Just do it – fordi du fortjener det. 

Gratulerer med kvinnedagen! Fru Justisia – din advokathjelp oppfordrer deg til å bruke kvinnedagen til å tenke over om du verdsetter deg selv. I vår hverdag med juridisk rådgivning ser vi at kvinner ofte ikke gjør det.

I saker om arbeidsrett ser vi at kvinner lar seg bli forbigått ved ansettelser eller når lederstillinger skal besettes. Kanskje han fyren egentlig er mer kvalifisert enn meg? Neida, verdsett deg selv og din kompetanse! Og lønna har stått stille i lengre tid, ja, lønnsøkningen er jo lav for tiden? Neida, verdsett deg selv og din innsats! Blant gründere ser vi at damene ikke utnytter støtteordninger, og sliter alene. Verdsett deg selv og dine ideer! I familieretten ser vi at kvinner for sjelden ivaretar egne økonomiske interesser. Han eide jo huset fra før, naturlig at det står på ham? Nei, verdsett ditt bidrag med en formell eierandel! Jeg trodde jo vi eide dette sammen, sier den kvinnelige samboeren. Nei, du må ivareta ditt bidrag med klar avtale. Jeg kan da bli boende og sitte i uskifte bo, sier enka. Nei, har avdøde egne særkullsbarn må du ivareta rett til å bo i felles bolig på annet vis.

Sørgelig ofte ser vi i Fru Justisia – din advokathjelp at kvinner ikke har sikret seg selv, og ikke verdsetter seg selv. Derfor sier vi med Nike: Just do it, og legger til L’Oreal: fordi du fortjener det, eller enda bedre med den engelske versjonen: because you’re worth it!

 

Gratulerer til vår nye Høyesterettsjustitiarius!

Fru Justisia – din advokathjelp sender sine hjertelige gratulasjoner til vår ny-utnevnte Høyesterettsjustitiarius. Toril Marie Øie har vært dommer i Høyesterett siden 2004, så hun forstår hva som venter. Vi kjenner Øie som en særdeles skarp og klartenkt jurist, med en god fingerspissfølelse og et åpent sinn. Vi gleder oss til å se hvordan hun håndterer arbeidet med å drive rettsutvikling i spennet mellom lovgivers ord, menneskerettigheter og den virkelige verdens mange utfordringer.

Fru Justisia – din advokathjelp hyller også at Høyesterett med dette i en alder av 201 år endelig får en kvinnelig leder. Nå er det kvinner i to av landets fire fremste stillinger (kongen, stortingspresidenten, statsministeren og Høyesterettsjustitiarius).

Samboeravtale? Ja, takk!

Mange samboere opplever det som ubehagelig å opprette en avtale som regulerer hva som skal skje ved dødsfall eller et eventuelt brudd. Fru Justisia – din advokathjelp ser imidlertid at det er mye mer ubehagelig å stå midt i en livskrise uten å ha rettigheter til verken bolig eller andre store verdier.

Samboere mangler de aller fleste av de rettigheter lovverket gir ektefeller. I samboerforhold er det alminnelige formuerettslige forhold som gjelder, slik at hver samboer eier sitt uansett hvor lenge de har bodd sammen. I verste tilfelle kan du risikere å tape store verdier ved et samlivsbrudd fordi du mangler samboeravtale og kanskje ikke er medeier i boligen.

Det er en rekke elementer dere må ta hensyn til når dere setter opp en samboeravtale; økonomiske rettigheter og forpliktelser, hvem eier hva og har hvilken gjeld, hvordan de løpende utgiftene skal fordeles under samlivet og mulig testament for å tilgodese hverandre eller barn. Det er derfor lurt å kontakte en advokat for å få belyst alle problemstillinger som kan være aktuelle å ta inn i avtalen.

Fru Justisia – din advokathjelp bistår gjerne med å opprette samboeravtale og testament slik at fremtidige konflikter unngås. Dersom konflikten allerede har oppstått, har vi god erfaring med bistand i forbindelse med økonomiske oppgjør etter endt samboerskap. Vi holder til på Grålum Gård i Sarpsborg, sentralt plassert midt i Østfold rett ved E6.

Hva er fri rettshjelp?

Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten i saker som anses å ha sto personlig og velferdsmessig betydning. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettergang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene.

Om man har krav på fri rettshjelp er hovedsakelig avhengig av hvilken sakstype man har å gjøre med, og i mange tilfeller også av at man ikke har for høy inntekt og formue

I noen saker må du ha en inntekt og formue som ligger under de grensene som er oppstilt i rettshjelpsloven for å oppfylle vilkårene til fri rettshjelp. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246.000,- for enslige og kr 369.000,- for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100.000,-

I følgende saker kan man få behovsprøvd fri rettshjelp:

  • Arbeidsforhold: Avskjed og arbeidsgivers oppsigelse
  • Barnebortføring til utlandet
  • Erstatning for personskade eller tap av forsørger
  • Familiesaker etter ekteskapsloven og barneloven
  • Husleie: Oppsigelse eller utkastelse fra leid bolig
  • Husstandsfellesskap: Saker om bosted og innbo
  • Menneskerettigheter: Saker for Den europeiske menneskerettsdomstolen
  • Trygd: Klager om folketrygd og anke til Trygderetten
  • Voldsoffererstatning: Søknad eller klage

I følgende sakstyper har man krav på fri rettshjelp uavhengig av inntekts- og formuesforhold:

  • i barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker
  • i saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving fra tvungent psykisk helsevern
  • i saker om militærnekting
  • i saker om tvangsekteskap
  • i saker der et voldsoffer krever erstatning fra gjerningsmannen
  • i saker om erstatning for uberettiget straffeforfølging
  • for å vurdere anmeldelse i forbindelse med voldtekt
  • for å vurdere anmeldelse i sak om menneskehandel

Hvis du mottar fri rettshjelp, skal du som hovedregel betale en egenandel av bistanden. Det er ingen egenandel i saker der fri rettshjelp blir gitt uavhengig av inntekt og formue. Hvis du har en årlig bruttoinntekt under 100 000 kroner, skal du heller ikke betale egenandel. I saker med fritt rettsråd er egenandelen én gang den offentlige salærsatsen (som per januar 2016 er 995 kroner). I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 prosent av utgiftene (maks fem ganger salærsatsen). Det er advokaten som krever inn egenandelen.

Fru Justisia – din advokathjelp bistår deg gjerne med å klarlegge om du har rett til fri rettshjelp i din sak. Vi holder til på Grålum Gård i Sarpsborg, sentralt plassert midt i Østfold rett ved E6.