Ut å tenne bål!

Nå er det lov å fyre opp bål i naturen på sommerstid.

I perioden 15. april til 15. september er det forbudt å fyre opp bål i eller i nærheten av skog eller utmark, men fra i år er det likevel lov dersom «det åpenbart ikke kan medføre brann».

Fru Justisia har sett at vi er mange som iblant har brutt forbudet mot å fyre opp ild i nærheten av skog eller utmark. Familien er ute på tur, marka er søkkvåt etter lang tids nedbør, eller kanskje snøen fortsatt ligger, svartkjelen er i sekken og pølsene må varmes. Da er det fristende å tenne opp et lite bål under forsvarlig overvåking og grundig slukking før vi forlater stedet. Og med en endring i forskrift om brannforebygging er det nå lov å gjøre det. Les hele forskriften her:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710/KAPITTEL_1#§3

Lokalt kan kommunen bestemme fullstendig bålforbud dersom forholdene krever det. Og uansett er det aldri lov å gjøre noe som kan medføre brann. Vi må derfor absolutt bruke hodet og godt skjønn.

Fru Justisia – din advokathjelp ønsker god tur og god båling!

Har du som vitne møteplikt og forklaringsplikt?

Ja, som hovedregel har du møteplikt i domstolen dersom du blir innkalt som vitne, såfremt du har blitt innkalt på lovlig måte og ikke har gyldig fravær. Reglene for vitners møteplikt og forklaringsplikt står for sivile saker i tvistelovens kapittel 22 og 24, og for straffesaker i straffeprosessloven kapittel 10.

I sivile saker er det møteplikt når vitnet har blitt innkalt av en advokat eller av retten. Dersom retten innkaller vitnet skal innkallingen forkynnes. I straffesaker må vitnene alltid innkalles ved forkynning. Forkynnelse er en spesiell form for å gi melding om rettslige handlinger og beslutninger, og hvor målet er å sørge for at mottakeren raskt og sikkert blir informert om innholdet i det rettslige dokumentet, samtidig som det sikres bevis for at forkynnelsen har funnet sted og til hvilket tidspunkt.

I utgangspunktet har vitnene forklaringsplikt for retten. Her er det noen viktige unntak, som langt på vei er de samme både i sivile saker og straffesaker. Noen eksempler på slike unntak er at en parts/tiltalts ektefelle, samboer, fraskilt ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og besvogrede ikke har forklaringsplikt. I tillegg kan også forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersøsken fritas fra vitneplikten såfremt retten samtykker til dette. Videre kan et vitne også nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller nære slektninger for straff eller tap av borgerlig aktelse. Det nevnes også at prester i statskirken og i registrerte trossamfunn, advokater, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere har taushetsplikt om opplysninger som er betrodd dem i deres stilling, hvilket innebærer at de har taushetsplikt så lenge den som har krav på hemmeligholdet ikke har løst vedkommende fra taushetsplikten.

Det er verdt å merke seg at det er sanksjonsmuligheter for vitner som har møteplikt, men som ikke møter. Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær skal hentes til rettsmøte. I praksis skjer dette av politiet. Den som ikke møter kan også ilegges bøter og erstatningsansvar etter domstolloven § 205.