Gjensidig testament

Det følger av arveloven § 49 tredje ledd at det er adgang for flere til å opprette et testament sammen; et gjensidig testament.

Et gjensidig testament er mest vanlig mellom samboere. Samboere har ikke en automatisk arverett etter loven, men et gjensidig testament vil kunne gi gjenlevende samboer arverett. Gjensidig testament er også aktuelt mellom ektefeller, særlig mellom barnløse ektefeller. Dersom ektefellene har barn kommer arvelovens regler om pliktdelsarv inn og begrenser adgangen til å testamentere bort formuen. I dag utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av arvelaterens formue. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn kr. 1.000.000,- til hver av barna til arvelateren.

Disposisjonen samboerne, ektefellene eller andre gjør til fordel for hverandre i det gjensidige testamentet omtales som primærdisposisjonen. Ofte inneholder et gjensidig testament en sekundærdisposisjon; hvem som skal arve formuen som er igjen etter lengstlevende. For å illustrere dette med et eksempel kan to samboere uten barn regulere i et testament at alt førstavdøde etterlater seg skal tilfalle lengstlevende samboer (primærdisposisjon), samt at alt lengstlevende etterlater seg skal tilfalle en eller flere navngitte personer, en veldedig organisasjon osv. (sekundærdisposisjonen).

Et gjensidig testament kan fritt tilbakekalles eller endres så lenge begge testatorene er i live og de andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallelsen eller endringen. Dette såfremt det ikke er umulig, eller etter omstendighetene urimelig vanskelig, å varsle testator.

Husk at et testament er underlagt strenge formkrav. Dersom formkravene i arveloven ikke er oppfylt, vil testamentet være uten rettsvirkning og anses som ugyldig.

Ta kontakt med Fru Justisia – din advokathjelp AS dersom du har spørsmål om dette, eller du ønsker bistand til opprettelse av et testament.