Kontrollrapporten – skjenkesakens viktigste dokument!

Kontrollrapporten er det viktigste dokumentet i en skjenkesak der det skal gis sanksjoner. Jeg ønsker i denne artikkelen å gi noen holdepunkter for hvordan rapporten skal utformes, og hva som må medtas fra skjenkekontrollørenes side.

Skrevet av Karoline Bjerke Wangberg, (2018). advokat hos Fru Justisia AS.

Etter hver skjenkekontroll skal det skrives en kontrollrapport som skal sendes til bevillingshaver og også til bevillingsmyndigheten. Den store hovedregel er nok at kontrollørene sender rapportene sine direkte til saksbehandler, som igjen sender rapporten med kommentarer til bevillingshaver. Etter alkoholforskriftens ordlyd skal skriftlig rapport skrives etter kontroll, også dersom det ikke er noen funn. Min erfaring er at det da skrives en rapport med sted og tidspunkt for kontroll, og at det er ingen merknader. Det vil oppfylle forskriftens vilkår.

Det er saksbehandler som skal vurdere rapporten opp mot lovverket. I mange tilfeller ser man rapporter der kontrolløren har gjort vurderinger direkte basert på det han har sett, uten å rapportere de faktiske observasjonene. Disse rapportene holder dessverre ikke om bevillingshaver protesterer. Derfor er det viktig at kontrolløren noterer ned de faktiske forhold, og kun dette. Det er ikke kontrollørens oppgave å vurdere lovverket selv om han kan det godt – det tilligger saksbehandler.

Eksempelvis ser man ofte gjester på skjenkesteder omtalt som ‘åpenbart påvirket’, uten videre beskrivelse. Det korrekte her er å beskrive hvilke kjennetegn personen viser, herunder om han er uoppmerksom, snakker utydelig, har problemer med å gå rett, er slepphendt mv. Jo flere holdepunkter saksbehandler får fra kontrolløren på at vilkårene for høyt beruselsesnivå er oppfylt, jo lettere vil observasjonene holde i en tvist med bevillingshaver. Tilsvarende bør man gjøre de samme observasjonene i andre situasjoner. Det er ikke tilstrekkelig å si at ‘alderskontrollen er ikke tilstrekkelig’, men også skrive hvorfor man legger dette til grunn.

Det er svært viktig for kontrollørene å være oppmerksomme på at deres rapporter må holde som bevis, både i den kommunale saksbehandlingen, men også i domstolene dersom tvisten kommer dit. Kontrollørene har god opplæring i lovverket, men som kontrollører på oppdrag må de skille mellom å være ‘lærde’ innen lovverket, og å være gode observatører på vegne av andre. Det er kontrollørene som legger grunnlaget for saksbehandlingen, og det er viktig at den oppgaven tas på alvor.

En stor del av kontrollen, og følgelig også rapportskrivingen, er forarbeidet; undersøk bevillingsvedtaket nøye før kontrollen. Dette gir grunnlaget for observasjonene som skal gjøres og dokumentering av kontrollen. For enda bedre observasjoner er det lov å bruke hjelpemidler. Det er tillatt å ta bilder, så lenge ansikter ikke synes. Videre bør man sørge for at også andre kontrollører ser så vel tvilsomme som klare situasjoner der brudd kan forekomme. To kontrollører som ser det samme, og rapporterer de samme observasjonene, eventuelt observasjoner som utfyller hverandre, står langt sterkere i en kommende skjenkesak. Dette antas å være en av grunnene til at det nå er krav om minimum to kontrollører ved kontroll av skjenkesteder.

Saksbehandler er interessert i helhetsbildet fra skjenkestedet. Kontrollen begynner allerede når kontrolløren ser inngangspartiet til skjenkestedet, og observasjoner skal nedtegnes fortløpende. Husk også at skjenkestyrer skal kontaktes før kontrolløren forlater stedet, og at kontrollen ikke er ferdig før dette er gjort og kontrolløren har forlatt lokalet.

Selve rapportskrivingen bør skje så snart som mulig, særlig dersom man ikke har hatt anledning til å ta notater underveis. Jo nyere informasjon man har tilgang til, jo lettere er det å nedtegne observasjonene korrekt. Fristen for å sende kontrollrapporten til bevillingshaver er én uke etter at kontrollen er utført, og innen det skal den ofte også arkiveres og innom saksbehandler for videre utsending og saksbehandling. Sørg for at rapporten er rettidig, fullstendig, riktig og fri for vurderinger slik at dokumentet står seg i enhver situasjon. Den er tross alt skjenkesakens viktigste dokument.

Denne artikkelen er også publisert på http://www.kommunetorget.no 

https://www.nrk.no/ostfold/_-har-blitt-mer-forsiktig-med-a-anbefale-anmeldelse-1.14090259

Det får store og tyngende følger for ofrene når politiet har så altfor mye å gjøre, erfarer vi som bistandsadvokater i Fru Justisia – din advokathjelp. Først blir de utsatt for et overgrep, og deretter følger en evig venting på å få avsluttet saken med etterforskning, rettsak og dom.

Mange unge får livene sine satt på vent, og får større psykiske helseproblemer. Det er uakseptabelt at ansvarlige myndigheter ikke har hørt på etterforskerne og politijuristene når de gjennom mange måneder internt har ropt ut om mangel på hender og hoder. Krisen er her. Den kunne ha vært avverget. Nå må det tas tak – vi har ikke råd til å la være, mener vi i Fru Justisia.

https://www.nrk.no/ostfold/_-har-blitt-mer-forsiktig-med-a-anbefale-anmeldelse-1.14090259

Karoline til Høyesterett

Etter et knapt år hos Fru Justisia – din advokathjelp, er advokat Karoline Bjerke Wangberg klar for å prosedere sin første sak i Høyesterett.

Det er lang vei til Høyesterett når en reiser en sak for domstolene: Denne saken startet i Forliksrådet høsten 2015, hvor han som var saksøkt ikke hadde advokat, og av uheldige årsaker ikke møtte opp. Dermed fikk han en fraværsdom mot seg. Da han kom med den til advokat Karoline Bjerke Wangberg, så hun at et avgjørende spørsmål faktisk ikke var rettskraftig avgjort, og tok saken videre til tingretten. Da klienten ikke fikk medhold der, anket hun saken til lagmannsretten, som heller ikke ga medhold. Da skrev advokat Karoline Bjerke Wangberg en solid anke til Høyesterett, som 30. og 31. mai skal behandles med muntlig forhandling i full avdeling. De fem dommerne skal vurdere hva som er rettskraftig avgjort ved fraværsdommen, og når et bevis kan anses for å være påberopt.

Det er svært få av ankene fra lagmannsrettene som slipper inn til behandling i Høyesterett. På sin hjemmeside skriver Høyesterett selv om dette:

«Nåløyet for å få saken inn til behandling i avdeling, er trangt både rettslige og faktisk. En streng “siling” er helt nødvendig for at Høyesterett skal få nok tid til å behandle de virkelig viktige sakene. Det er en oppgave for advokatene å overbevise ankeutvalget i Høyesterett om at akkurat hennes eller hans anke bør slippe frem til avdelingsbehandling. Oftest bør dette gjøres i en kort og konsentrert anke der det eller de prinsipielle spørsmål er løftet frem.»

– Jeg er utrolig glad for at Høyesteretts ankeutvalg var enig med meg om at dette er et prinsipielt spørsmål det er grunn til å vurdere nærmere, sier Karoline. – Nå gjenstår det å se om Høyesterettsdommerne også blir enige om at min vurdering av saken er den rette – kjempespennende!

https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/Saksbehandling-og-ankeforhandling/

Uskifte

Uskifte er retten en gjenlevende ektefelle eller samboer har til å beholde avdødes eiendeler på bekostning av fordeling av arven med avdødes øvrige arvinger. Det gjelder forskjellige regler for uskifte for ektefeller og samboere.

Ektefeller

Der ektefellene kun hadde felles barn, kan gjenlevende selv velge om han eller hun ønsker å sitte i uskifte. Felles barn har ingen rett til å nekte utsatt fordeling av arv. Der avdøde har særkullsbarn, kreves imidlertid samtykke fra særkullsbarna for at gjenlevende skal kunne sitte i uskifte. De har rett til å kreve fordeling av arven dersom de ønsker det. Gjenlevende ektefelle kan da ikke nekte dem arv.

Der gjenlevende ektefelle blir sittende i uskifte, omfatter dette hele avdødes formue, også avdødes særeie der dette er bestemt i ektepakt eller arvingene etter avdøde samtykker.

Samboere

Rett til uskifte for samboere gjelder kun der samboerne har, har hatt eller venter felles barn. Der avdøde har særkullsbarn, kreves samtykke der gjenlevende ønsker å sitte i uskifte, tilsvarende som for ektefeller.

Retten til uskifte for gjenlevende samboer omfatter kun felles bolig med innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som samboerne brukte sammen. Det er også anledning til å gi gjenlevende samboer rett til å overta andre eiendeler, enten ved å fastsette det i testament eller ved at de øvrige arvingene samtykker.

Råderett

En ektefelle eller samboer som sitter i uskifte har full råderett over alt som tilhører boet. Det er imidlertid noen begrensninger i hva gjenlevende kan gjøre. Det er ikke tillatt å gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til boet uten arvingenes samtykke. Gjenlevende kan heller ikke gi fullt eller delvis arveoppgjør til et begrenset antall av arvingene. Arvingene har på denne måten en slags sikkerhet mot at gjenlevende forvalter arven etter avdøde på en utilbørlig måte. Dersom gjenlevende opptrer i strid med disse reglene, kan arvingene kreve skifte eller også kreve erstattet det av arven som gjenlevende har forvaltet i strid med deres interesser.

Bortfall av retten til uskifte

Retten til uskifte faller bort dersom gjenlevende gifter seg på nytt eller blir fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området. Det er også adgang til å sette vilkår i samtykket til uskifte, slik som at det skal skiftes ved opprettelse av nytt samboerskap.

 

Fru Justisia – din advokathjelp gir kyndig hjelp innen arv og skifte. Ta kontakt med oss på post@frujustisia.no for en hyggelig prat!

 

Arv etter samboer

Samboere defineres i arveloven som at ‘to personer over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar mede andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold’. Det er altså et krav for å regnes som samboere at to personer lever sammen i et stabilt og etablert forhold, og at de er permanent bosatt i samme husstand. Det er ikke et formelt krav om at de to er folkeregistrert på samme adresse; det er de faktiske forhold som skal legges til grunn i vurderingen. Her kan fravær på grunn av arbeid, utdanning mv. ha betydning.
Gjenlevende samboer kan ha rett til arv på to grunnlag; lovbestemt arv og arv etter testament.

Lovbestemt arv
Gjenlevende samboer som bor sammen med avdøde på tidspunktet for dødsfallet og samtidig har, har hatt eller venter barn med den avdøde har rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Denne lovbestemte arven går foran arv til eventuelle livsarvinger (gjenlevende barn) etter avdøde.
Dersom en samboer ønsker å avgrense gjenlevendes lovbestemte rett til arv, må det fastsettes i testament som gjenlevende samboer har fått kunnskap om før dødsfallet. Varsel kan unnlates dersom det er umulig eller det etter forholdene vil være urimelig vanskelig å varsle, for eksempel hvis samboeren er mentalt ute av stand til å motta og forstå betydningen av varselet.

Arv etter testament
Rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet har også gjenlevende samboer som har vært samboer med den avdøde i minst de siste fem årene før dødsfallet, men bare dersom avdøde har fastsatt det i et testament. Det betyr at for samboere som ikke oppfyller vilkåret om felles barn, må de fastsette i testament dersom de ønsker at gjenlevende samboer skal ha denne minstearven. Denne løsningen er mest aktuelt for samboere med liten formue, der 4 ganger grunnbeløpet overstiger 1/3 av den totale formuen for avdøde. Arv på inntil 4 ganger grunnbeløpet som følge av testament, går foran pliktdelsarven til eventuelle gjenlevende barn etter avdøde.
For øvrig kan samboere selvsagt testamentere sin ‘frie tredjedel’ til hvem de vil, også til samboer.

Advokatene hos Fru Justisia – din advokathjelp kan gi nærmere rådgivning om dette emnet, og også bistå med å sette opp testament for samboere. Kontakt oss gjerne på post@frujustisia.no.

Advokatvakt ved Hobøl Frivilligsentral

Fru Justisia – din advokathjelp starter opp advokatvakt ved Hobøl Frivilligsentral på Tomter hver første tirsdag i måneden. Her møter du advokatene Ane Sofie Tømmerås og Inga Karoline Bjerke til 30 minutter gratis konsultasjon. Her gjelder ingen kommune- eller fylkesgrenser, alle er velkomne til å ta kontakt!

Time bestilles direkte ved Hobøl Frivilligsentral på telefon 908 85 013 eller epost post@hobol.frivilligsentral.no.

Disclaimer: Eksisterende klienter ved Fru Justisia – din advokathjelp med aktive saker bes avtale møter direkte med sin advokat ved vårt hovedkontor i Grålum eller avdelingskontor i Hobøl. Alt arbeid som blir avtalt ved advokatvakten utføres etter alminnelige priser og vilkår ved Fru Justisia – din advokathjelp. Timepriser og regler for fritt rettsråd formidles under konsultasjon dersom vi påtar oss oppdrag.

Fru Justisia styrkes

Fra juni kommer advokat Inga Karoline Bjerke til Fru Justisia – din advokathjelp, og Fru Justisia får avdelingskontor på Tingvoll i Hobøl.

Fru Justisia synes det er godt at kontoret styrkes med Inga Karoline Bjerke sin kunnskap og erfaring. Hun vil jobbe spesielt med familiesaker; foreldretvister og barnevernsaker, testament og samboeravtaler, og dessuten bistå i erstatningssaker, husleierett og forbrukerrettigheter. Bjerke kom hjem til Østfold etter noen år i en nordnorsk kommune, hvor hun ble ekspert på spørsmål om skjenkebevilling, offentlige anskaffelser og pasientrettigheter.

Etter å ha drevet egen advokatpraksis på Tingvoll i Hobøl, kommer Bjerke til Fru Justisia på Grålum Gård, men kunder i Indre Østfold kan møte både Bjerke og Fru Justisia på Tingvoll etter nærmere avtale.

Forslag til endringer i barneloven!

Barne- og likestillingsdepartementet vil likestille foreldrene som omsorgspersoner, og har derfor nylig kommet med forslag til endringer i barneloven. Lovforslaget (Prop. 161 L (2015-2016) ligger nå til behandling i Familie- og kulturkomiteen, og første behandling i Stortinget er planlagt 07.03.2017.

Lovforslaget går ut på flere endringer. Spesielt viktig er forslaget om at det i utgangspunktet skal være felles foreldreansvar for alle, også for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født. Et slikt forslag innebærer at foreldre som ønsker noe annet enn felles foreldreansvar må melde fra om de ønsker en annen ordning.

Det er også foreslått å endre barneloven § 36 slik at delt bosted kommer først i lovteksten som eksempel på en av ordningene foreldrene kan avtale. Vi bemerker at delt fast bosted ikke nødvendigvis betyr at barnet bor hos foreldrene annenhver uke, men at barnet bor betydelig tid hos hver av foreldrene. Muligheten for å avtale at barnet skal bo fast hos den ene av foreldrene vil deretter komme som andre alternativ i lovteksten. Dette endringsforslaget innebærer ikke noen realitetsendring, da det også i dag kan avtales delt bosted eller bosted hos en av foreldrene. Departementet mener imidlertid at denne endringen i praksis vil gjøre foreldrene mer oppmerksomme på muligheten for å avtale delt bosted for barnet. Husk at hvis endringen blir gjennomført må foreldrene fortsatt selv avtale hvor barnet skal bo fast – her er det ikke noen hovedregel for valg av ordning.

Det blir i lovforslaget tydeliggjort et mål om at foreldre og barn bør være enige når barnet skal flytte. Det innføres meklingsplikt hvis foreldrene er uenige. Det er også foreslått at varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder. I tillegg til dette er det foreslått å presisere i lovteksten at en ny sak kan reises for domstolene dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at begge foreldrene er enige om flyttingen.

Vi i Fru Justisia – din advokathjelp synes det er et godt prinsipp at begge foreldrene skal ha mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner. Uansett er det viktigste for barna at foreldrene blir enige og samarbeider. Hos Fru Justisia – din advokathjelp tilbyr vi både mekling mellom foreldrene, og vi tar prosessoppdrag dersom saken må til domstolene.

Hva er pliktdelsarv?

Mange er usikre når en kjær forelder dør; hvordan skal arven fordeles.

De nærmeste slektsarvingene til arvelater (den som er død og etterlater seg arv) er hans eller hennes barn. Arveloven omtaler arvelaters barn som livsarvinger, og arvelaters livsarvinger har rett på pliktdelsarv. Dersom barnet til arvelater er død før arvelater selv, går arveandelen videre til barnets etterkommere med lik andel på hver. Det er imidlertid beløpsmessige begrensninger for hvor mye barna og eventuelt barnas etterkommere har lovbestemt rett på å arve.

Regelen om pliktdelsarv finner en i arveloven § 29. Her heter det at 2/3 av arvelaters formue er pliktdelsarv til livsarvingene. Pliktdelsarven til livsarvingene er imidlertid aldri større enn kr. 1.000.000,- til hver av barna. Dersom barnet etter arvelater er død, men barnet har etterkommere, er beløpsgrensen også kr. 1.000.000,- til hvert barns linje, men likevel slik at hvert barn får minst kr. 200.000,-. Det som er igjen utover pliktdelsarven, kan arvelater fordele som den vil ved testament.

Virkningen av arvelovens § 29 kan illustreres med følgende eksempel:

Ola Nordmann har tre barn og en formue på kr. 6.000.000,-. To av hans barn, Per og Pål, er i live når han selv dør. Både Per og Pål har rett på kr. 1.000.000,- hver. Hans tredje barn, Espen, er død på tidspunkt for arvefallet. Espen etterlater seg imidlertid seks barn. Etter arvelovens regler har Ola Nordmanns seks barnebarn rett på pliktdelsarv med kr. 200.000,- hver. Dersom Espen i stedet hadde etterlatt seg kun 2 barn, ville kr. 1.000.0000,- gått til barnebarna med en lik andel på hver.

En arvelater kan ikke råde over livsarvingers pliktdelsarv i testament. Pliktdelsarven har med andre ord prioritet foran testament slik at livsarvingene får sin pliktdelsarv før de som er tilgodesett i testament får sin del.

Det er imidlertid viktig å kjenne til at dersom arvelater har en ektefelle som er i live på tidspunktet for arvefallet, har en ektefelles minstearv prioritet før livsarvingenes pliktdelsarv. Etter arveloven § 6 har en ektefelle rett til ¼ av arven når det er livsarvinger etter arvelater, men minstearven skal tilsvare 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G er i dag kr. 92.576,-). Dette innebærer at ektefellen enten vil arve 1/4 eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom det er mer enn ¼ av det arvelater etterlater seg.

Ta kontakt med Fru Justisia – din advokathjelp om du har spørsmål om arv eller trenger hjelp til arveoppgjør.

 

Vi utvider!

Det er plass for flere engasjerte, faglige dyktige jurister med hodet på rett plass og klienten i fokus her i kontorfellesskapet på Grålum Gård som Fru Justisia – din advokathjelp er en del av. Velkommen til å ta kontakt!

Frykt ikke frikortgrensen!

Fra og med det året du fyller 13 år, skal du ha skattekort eller frikort hvis du tjener egne penger. Frikortgrensen er nå på kr. 50.000,-, hvilket innebærer at du kan tjene inntil dette beløpet uten å betale skatt. Hvis du tjener over frikortgrensen, skal du betale skatt av pengene du har tjent. Det beløpet du eventuelt allerede har tjent uten å trekke skatt i, tas da med i grunnlaget for beregningen av nytt skattekort. Uansett om du først har hatt frikort eller ikke vil den totale skatten bli den samme om du går over frikortgrensen.

Det mange imidlertid ikke tenker på er at du faktisk kan tjene ganske mye mer enn frikortgrensen før du betaler noe særlig skatt. Dette fordi minstefradraget i lønn og personfradraget er relativt høyt.

Minstefradraget er et standardfradrag som automatisk trekkes fra lønn, pensjon og liknende inntekt. I dag er minstefradraget på 43 prosent av lønnsinntekten, men maksimalt kr. 89.050,- for inntektsåret 2015 (kr. 91 450,- for inntektsåret 2016). Du har uansett krav på minst kr. 31.800,- i minstefradrag. Under kr. 31.800,- er minstefradraget lik lønnen din. Minstefradraget finner du under post 3.2.1 i selvangivelsen, og dette er et ferdigutfylt beløp basert på din oppgitte inntekt.

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt. For inntektsåret 2015 er personfradraget på kr. 50.400,- (kr. 51.750 for inntektsåret 2016). Personfradraget legges inn av skattemyndighetene ved beregning av skatten og er derfor ikke en egen post i selvangivelsen.

Har du inntekt over frikortgrensen, beregnes trygdeavgift. Trygdeavgiften beregnes med en sats på 8,2 prosent av lønnsinntekten. Dersom man er yngre enn 17 år, beregnes trygdeavgiften med en sats på 5,1 prosent. Avgiften utgjør imidlertid aldri mer enn 25 prosent av den delen av personinntekten/grunnlaget som overstiger 49.650,- kroner, hvilket er den nedre grense i personinntekten/grunnlaget for å beregne trygdeavgift.

Et eksempel: Du jobber ved siden av skolen og i sommerferien. I fjor tjente du kr. 75.400,-. I selvangivelsen vil du da få et minstefradrag på kr. 31.800,-. I tillegg har du et personfradrag på kr. 50.400,-. I lys av at minstefradraget og personfradraget er høyere enn inntekten, skal du ikke betale 27 prosent inntektsskatt. Du må imidlertid betale trygdeavgift på 8,2 prosent av hele inntekten, hvilket blir totalt kr. 6.183,-.

Dersom du i stedet hadde tjent kr. 60.000,- det året ville i tillegg begrensningsregelen i trygdeavgiften slått inn. I utgangspunktet ville trygdeavgiften vært kr. 4920,- (8,2 prosent av 60.000). Men i lys av at trygdeavgiften aldri skal utgjøre mer enn 25 prosent av personinntekt som overstiger kr. 49.650,-, vil du med en inntekt på kr. 60.000 ikke måtte betale mer enn kr. 2.587,- i trygdeavgift (60.000 – 49.650 x 25 prosent = 2.587).

Du kan med dette trygt tjene en del mer enn frikortgrensen uten at du må være redd for å betale mye skatter og avgifter. Om du har muligheten er det derfor bare til å bruke sommeren til å tjene litt ekstra. Husk for øvrig at du har alle arbeidstakerrettigheter også som sommervikar.

Vi i Fru Justisia – din advokathjelp AS ønsker deg med dette lykke til med sommerjobben og god ferie!

Ut å tenne bål!

Nå er det lov å fyre opp bål i naturen på sommerstid.

I perioden 15. april til 15. september er det forbudt å fyre opp bål i eller i nærheten av skog eller utmark, men fra i år er det likevel lov dersom «det åpenbart ikke kan medføre brann».

Fru Justisia har sett at vi er mange som iblant har brutt forbudet mot å fyre opp ild i nærheten av skog eller utmark. Familien er ute på tur, marka er søkkvåt etter lang tids nedbør, eller kanskje snøen fortsatt ligger, svartkjelen er i sekken og pølsene må varmes. Da er det fristende å tenne opp et lite bål under forsvarlig overvåking og grundig slukking før vi forlater stedet. Og med en endring i forskrift om brannforebygging er det nå lov å gjøre det. Les hele forskriften her:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710/KAPITTEL_1#§3

Lokalt kan kommunen bestemme fullstendig bålforbud dersom forholdene krever det. Og uansett er det aldri lov å gjøre noe som kan medføre brann. Vi må derfor absolutt bruke hodet og godt skjønn.

Fru Justisia – din advokathjelp ønsker god tur og god båling!