Uskifte

Uskifte er retten en gjenlevende ektefelle eller samboer har til å beholde avdødes eiendeler på bekostning av fordeling av arven med avdødes øvrige arvinger. Det gjelder forskjellige regler for uskifte for ektefeller og samboere.

Ektefeller

Der ektefellene kun hadde felles barn, kan gjenlevende selv velge om han eller hun ønsker å sitte i uskifte. Felles barn har ingen rett til å nekte utsatt fordeling av arv. Der avdøde har særkullsbarn, kreves imidlertid samtykke fra særkullsbarna for at gjenlevende skal kunne sitte i uskifte. De har rett til å kreve fordeling av arven dersom de ønsker det. Gjenlevende ektefelle kan da ikke nekte dem arv.

Der gjenlevende ektefelle blir sittende i uskifte, omfatter dette hele avdødes formue, også avdødes særeie der dette er bestemt i ektepakt eller arvingene etter avdøde samtykker.

Samboere

Rett til uskifte for samboere gjelder kun der samboerne har, har hatt eller venter felles barn. Der avdøde har særkullsbarn, kreves samtykke der gjenlevende ønsker å sitte i uskifte, tilsvarende som for ektefeller.

Retten til uskifte for gjenlevende samboer omfatter kun felles bolig med innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som samboerne brukte sammen. Det er også anledning til å gi gjenlevende samboer rett til å overta andre eiendeler, enten ved å fastsette det i testament eller ved at de øvrige arvingene samtykker.

Råderett

En ektefelle eller samboer som sitter i uskifte har full råderett over alt som tilhører boet. Det er imidlertid noen begrensninger i hva gjenlevende kan gjøre. Det er ikke tillatt å gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til boet uten arvingenes samtykke. Gjenlevende kan heller ikke gi fullt eller delvis arveoppgjør til et begrenset antall av arvingene. Arvingene har på denne måten en slags sikkerhet mot at gjenlevende forvalter arven etter avdøde på en utilbørlig måte. Dersom gjenlevende opptrer i strid med disse reglene, kan arvingene kreve skifte eller også kreve erstattet det av arven som gjenlevende har forvaltet i strid med deres interesser.

Bortfall av retten til uskifte

Retten til uskifte faller bort dersom gjenlevende gifter seg på nytt eller blir fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området. Det er også adgang til å sette vilkår i samtykket til uskifte, slik som at det skal skiftes ved opprettelse av nytt samboerskap.

 

Fru Justisia – din advokathjelp gir kyndig hjelp innen arv og skifte. Ta kontakt med oss på post@frujustisia.no for en hyggelig prat!

 

#metoo i lovens navn

«Godt det ikke er noe metoo greier hos oss, her er arbeidsmiljøet toppers!» er det mange i lederposisjoner på arbeidsplasser som har tenkt tilfreds gjennom vinteren. Men hvor stor er bevisstheten rundt hvor grensene går og hva som egentlig skjer hos dere, spør Fru Justisia – din advokathjelp.

 Vi tilbyr foredrag på arbeidsplassen hvor vi går gjennom «#metoo i lovens navn», det vil si vi oppklarer spørsmål som: Hvor går de lovbestemte grensene for hva som er å regne som seksuell trakassering? Hva bestemmer arbeidsmiljøloven om arbeidsgivers ansvar for et godt psykisk arbeidsmiljø? Hvilke systemer må være på plass på arbeidsplassen?

Informasjonen kan skreddersys den enkelte bedrift, hos Fru Justisia – din advokathjelp er vi godt kjent med flere bransjer både i privat sektor og offentlige etater. Varigheten kan være alt fra et lunsj-innslag til grundigere behandling og oppfølging over tid med involvering av ledelse og tillitsvalgte.

 

Gjensidig testament

Det følger av arveloven § 49 tredje ledd at det er adgang for flere til å opprette et testament sammen; et gjensidig testament.

Et gjensidig testament er mest vanlig mellom samboere. Samboere har ikke en automatisk arverett etter loven, men et gjensidig testament vil kunne gi gjenlevende samboer arverett. Gjensidig testament er også aktuelt mellom ektefeller, særlig mellom barnløse ektefeller. Dersom ektefellene har barn kommer arvelovens regler om pliktdelsarv inn og begrenser adgangen til å testamentere bort formuen. I dag utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av arvelaterens formue. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn kr. 1.000.000,- til hver av barna til arvelateren.

Disposisjonen samboerne, ektefellene eller andre gjør til fordel for hverandre i det gjensidige testamentet omtales som primærdisposisjonen. Ofte inneholder et gjensidig testament en sekundærdisposisjon; hvem som skal arve formuen som er igjen etter lengstlevende. For å illustrere dette med et eksempel kan to samboere uten barn regulere i et testament at alt førstavdøde etterlater seg skal tilfalle lengstlevende samboer (primærdisposisjon), samt at alt lengstlevende etterlater seg skal tilfalle en eller flere navngitte personer, en veldedig organisasjon osv. (sekundærdisposisjonen).

Et gjensidig testament kan fritt tilbakekalles eller endres så lenge begge testatorene er i live og de andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallelsen eller endringen. Dette såfremt det ikke er umulig, eller etter omstendighetene urimelig vanskelig, å varsle testator.

Husk at et testament er underlagt strenge formkrav. Dersom formkravene i arveloven ikke er oppfylt, vil testamentet være uten rettsvirkning og anses som ugyldig.

Ta kontakt med Fru Justisia – din advokathjelp AS dersom du har spørsmål om dette, eller du ønsker bistand til opprettelse av et testament.