Hva er pliktdelsarv?

Mange er usikre når en kjær forelder dør; hvordan skal arven fordeles.

De nærmeste slektsarvingene til arvelater (den som er død og etterlater seg arv) er hans eller hennes barn. Arveloven omtaler arvelaters barn som livsarvinger, og arvelaters livsarvinger har rett på pliktdelsarv. Dersom barnet til arvelater er død før arvelater selv, går arveandelen videre til barnets etterkommere med lik andel på hver. Det er imidlertid beløpsmessige begrensninger for hvor mye barna og eventuelt barnas etterkommere har lovbestemt rett på å arve.

Regelen om pliktdelsarv finner en i arveloven § 29. Her heter det at 2/3 av arvelaters formue er pliktdelsarv til livsarvingene. Pliktdelsarven til livsarvingene er imidlertid aldri større enn kr. 1.000.000,- til hver av barna. Dersom barnet etter arvelater er død, men barnet har etterkommere, er beløpsgrensen også kr. 1.000.000,- til hvert barns linje, men likevel slik at hvert barn får minst kr. 200.000,-. Det som er igjen utover pliktdelsarven, kan arvelater fordele som den vil ved testament.

Virkningen av arvelovens § 29 kan illustreres med følgende eksempel:

Ola Nordmann har tre barn og en formue på kr. 6.000.000,-. To av hans barn, Per og Pål, er i live når han selv dør. Både Per og Pål har rett på kr. 1.000.000,- hver. Hans tredje barn, Espen, er død på tidspunkt for arvefallet. Espen etterlater seg imidlertid seks barn. Etter arvelovens regler har Ola Nordmanns seks barnebarn rett på pliktdelsarv med kr. 200.000,- hver. Dersom Espen i stedet hadde etterlatt seg kun 2 barn, ville kr. 1.000.0000,- gått til barnebarna med en lik andel på hver.

En arvelater kan ikke råde over livsarvingers pliktdelsarv i testament. Pliktdelsarven har med andre ord prioritet foran testament slik at livsarvingene får sin pliktdelsarv før de som er tilgodesett i testament får sin del.

Det er imidlertid viktig å kjenne til at dersom arvelater har en ektefelle som er i live på tidspunktet for arvefallet, har en ektefelles minstearv prioritet før livsarvingenes pliktdelsarv. Etter arveloven § 6 har en ektefelle rett til ¼ av arven når det er livsarvinger etter arvelater, men minstearven skal tilsvare 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G er i dag kr. 92.576,-). Dette innebærer at ektefellen enten vil arve 1/4 eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom det er mer enn ¼ av det arvelater etterlater seg.

Ta kontakt med Fru Justisia – din advokathjelp om du har spørsmål om arv eller trenger hjelp til arveoppgjør.