Kontrollrapporten – skjenkesakens viktigste dokument!

Kontrollrapporten er det viktigste dokumentet i en skjenkesak der det skal gis sanksjoner. Jeg ønsker i denne artikkelen å gi noen holdepunkter for hvordan rapporten skal utformes, og hva som må medtas fra skjenkekontrollørenes side.

Skrevet av Karoline Bjerke Wangberg, (2018). advokat hos Fru Justisia AS.

Etter hver skjenkekontroll skal det skrives en kontrollrapport som skal sendes til bevillingshaver og også til bevillingsmyndigheten. Den store hovedregel er nok at kontrollørene sender rapportene sine direkte til saksbehandler, som igjen sender rapporten med kommentarer til bevillingshaver. Etter alkoholforskriftens ordlyd skal skriftlig rapport skrives etter kontroll, også dersom det ikke er noen funn. Min erfaring er at det da skrives en rapport med sted og tidspunkt for kontroll, og at det er ingen merknader. Det vil oppfylle forskriftens vilkår.

Det er saksbehandler som skal vurdere rapporten opp mot lovverket. I mange tilfeller ser man rapporter der kontrolløren har gjort vurderinger direkte basert på det han har sett, uten å rapportere de faktiske observasjonene. Disse rapportene holder dessverre ikke om bevillingshaver protesterer. Derfor er det viktig at kontrolløren noterer ned de faktiske forhold, og kun dette. Det er ikke kontrollørens oppgave å vurdere lovverket selv om han kan det godt – det tilligger saksbehandler.

Eksempelvis ser man ofte gjester på skjenkesteder omtalt som ‘åpenbart påvirket’, uten videre beskrivelse. Det korrekte her er å beskrive hvilke kjennetegn personen viser, herunder om han er uoppmerksom, snakker utydelig, har problemer med å gå rett, er slepphendt mv. Jo flere holdepunkter saksbehandler får fra kontrolløren på at vilkårene for høyt beruselsesnivå er oppfylt, jo lettere vil observasjonene holde i en tvist med bevillingshaver. Tilsvarende bør man gjøre de samme observasjonene i andre situasjoner. Det er ikke tilstrekkelig å si at ‘alderskontrollen er ikke tilstrekkelig’, men også skrive hvorfor man legger dette til grunn.

Det er svært viktig for kontrollørene å være oppmerksomme på at deres rapporter må holde som bevis, både i den kommunale saksbehandlingen, men også i domstolene dersom tvisten kommer dit. Kontrollørene har god opplæring i lovverket, men som kontrollører på oppdrag må de skille mellom å være ‘lærde’ innen lovverket, og å være gode observatører på vegne av andre. Det er kontrollørene som legger grunnlaget for saksbehandlingen, og det er viktig at den oppgaven tas på alvor.

En stor del av kontrollen, og følgelig også rapportskrivingen, er forarbeidet; undersøk bevillingsvedtaket nøye før kontrollen. Dette gir grunnlaget for observasjonene som skal gjøres og dokumentering av kontrollen. For enda bedre observasjoner er det lov å bruke hjelpemidler. Det er tillatt å ta bilder, så lenge ansikter ikke synes. Videre bør man sørge for at også andre kontrollører ser så vel tvilsomme som klare situasjoner der brudd kan forekomme. To kontrollører som ser det samme, og rapporterer de samme observasjonene, eventuelt observasjoner som utfyller hverandre, står langt sterkere i en kommende skjenkesak. Dette antas å være en av grunnene til at det nå er krav om minimum to kontrollører ved kontroll av skjenkesteder.

Saksbehandler er interessert i helhetsbildet fra skjenkestedet. Kontrollen begynner allerede når kontrolløren ser inngangspartiet til skjenkestedet, og observasjoner skal nedtegnes fortløpende. Husk også at skjenkestyrer skal kontaktes før kontrolløren forlater stedet, og at kontrollen ikke er ferdig før dette er gjort og kontrolløren har forlatt lokalet.

Selve rapportskrivingen bør skje så snart som mulig, særlig dersom man ikke har hatt anledning til å ta notater underveis. Jo nyere informasjon man har tilgang til, jo lettere er det å nedtegne observasjonene korrekt. Fristen for å sende kontrollrapporten til bevillingshaver er én uke etter at kontrollen er utført, og innen det skal den ofte også arkiveres og innom saksbehandler for videre utsending og saksbehandling. Sørg for at rapporten er rettidig, fullstendig, riktig og fri for vurderinger slik at dokumentet står seg i enhver situasjon. Den er tross alt skjenkesakens viktigste dokument.

Denne artikkelen er også publisert på http://www.kommunetorget.no